Rom for livets store og små begivenheter
Rom for livets store og små begivenheter
På kjøkkenet har vi kokker av flere generasjoner som lager sesongbaserte retter av norske råvarer. Sultne gjester møter det tradisjonelle og det nye, her på Værtshuset Bærums Verk.
I skrivende stund er det 23 år siden Ulla og Bob Laycock fikk nøklene til dette stedet og flyttet inn med deres da 11 år gamle sønn, Thomas. Værtshuset Bærums Verk ble deres andre hjem, og fulltidsjobb. For syv måneder siden fikk Thomas Laycock en datter. Kanskje blir hun den tredje generasjonen som driver Værtshuset og fyller rommene med enda flere historier? Det vil tiden vise.
På dette stedet med 400 års historie har kanskje noe endret seg litt, men livet rommer fortsatt mye av det samme. Store og små begivenheter markeres, og bryllup feires fortsatt med god middag på Værtshuset. To personer møtes til en formiddagslunsj midt i uken, og feirer at de begge har ledig tid i kalenderen. Livet er tiden.
Starter kokkekarrieren hos Værtshuset
Kristine Olsen er 18 år og går kokkelinja på videregående. Hun er i starten kokkekarrieren, i starten av livet. Værtshuset var et fast spisested da hun vokste opp på Gullhaug.
– I mange år har jeg pleid å spise her med familien. Her er det alltid god mat, forteller hun.
Da Kristine var 10 år kom lidenskapen for matlaging. – Jeg begynte å hjelpe til med middagen da jeg gikk i 5. klasse, og i 8. klasse tok jeg over matlagingen hjemme. Jeg synes det er utrolig gøy med mat, sier Kristine. Her på Værtshuset gjør hun alt fra å lage både forretter og hovedretter, bake kaker og andre desserter. Kristine smiler når hun forklarer hvor gøy det er med gode råvarer og å utforske ulike retter.
I dag jobber hun her etter skoletid, men til høsten skal Kristine jobbe fulltid på Værtshuset, som lærling. På kjøkkenet møter vi også Andreas Flikka, han har jobbet her i 15 år. Hans favoritt på menyen er hummer- og piggvarfrikassé.
Som et hjem for Thomas
Med samboeren og deres lille datter har Thomas nylig flyttet inn i enebolig med hage, men Værtshuset har vært hans andre hjem siden år 2000, og er det fortsatt.
– Jeg har jobbet her siden jeg var gammel nok. Da jeg var 13 år startet jeg i oppvasken, og etter noen år begynte jeg og servere. For 10 år siden flyttet jeg meg til kjøkkenet og begynte å lage mat, da var jeg 24 år, forteller han.
Faren Bob smiler til sønnen. – Her vil vi at de skal tenke selv. Jeg overlater mye til dem nå, for alle mine ideer er gammeldagse, ikke sant? sier Bob med et glimt i øyet. – Nei, det er de ikke, svares det inne fra kjøkkengjengen. Ute i stuene feires et bryllup ved et bord, og ved et annet feires hverdagen med en lunsj – livets store og små begivenheter.
Røres av tanken på historien
Ved et av bordene sitter Morten Vensås, som nettopp fylte 70 år. En av gavene han fikk var en lunsj på Værtshuset med et vennepar.
– Mine besteforeldre kom fra hver sin Vensåsgård innerst i Lommedalen. Bestefaren min var vognmann og brukte hest, slede og vogn. Jeg tenker at han helt sikkert var innom her og lot hestene hvile, mens han spiste litt, forteller han.
Etter mange år i Lommedalen, flyttet han og kona til Hvaler. I dag er de tilbake i Bærums landlige omgivelser. – Jeg ble litt rørt da jeg kom hit igjen i dag, sier Morten. – Jeg er sikker på at familien min i generasjoner har vært innom i alle år, så lenge Værtshuset har vært her.
Bilder fra selskapeligheter fra hundre år tilbake i tid henger på veggen bak han. Tidsånden fra gamle tider lever videre i bilderammer. Det setter en historisk og lun stemning i Norges eldste vertshus, fra 1640.
Hjemme er det comfort-food på menyen
På kjøkkenet møter vi enda en kokkespire. Louise Vislie (19) har matglede i genene. – Vi har alltid laget mat sammen hjemme, sier hun. Baking startet lidenskapen, etterhvert ble hun også glad i å lage middager. – Jeg har laget middag nesten hver dag siden 6. klasse. Foreldrene mine elsker det, sier hun med et smil.
På Værtshuset er ukedagene populære for lunsj og middager.
– Midt i uka og midt på dagen får gjestene litt mer tid med servitørene. Da har man ofte mer tid. Tid til å høre om husets historie, og kanskje til å snakke med oss på kjøkkenet, forteller Louise.
På jobb kokkelerer hun tradisjonelle, flotte retter. Hjemme er det en litt annen meny. – Jeg lager veldig lite fancy mat hjemme. Jeg er veldig glad i comfort-food, spesielt pasta!
På jobb kokkelerer hun tradisjonelle, flotte retter. Hjemme er det en litt annen meny. – Jeg lager veldig lite fancy mat hjemme. Jeg er veldig glad i comfort-food, spesielt pasta!
Feirer kjærligheten på Værtshuset – giftet seg på denne dagen
Dette stedet rommer mange nære samtaler og store begivenheter. I et av rommene feirer Jon Fjose og Mette Ekern at de har giftet seg på denne datoen. Sammen med sine nærmeste nyter de en tre-retters middag.
– Vi er en bryllupssamling med høy snittalder. Vi er ca. 80 år i gjennomsnitt, for mor er 99 år. Men alder er ingen hindring. Lykken er uten alder, sier Mette og smiler.
Moren til Mette legger til: – De der to gikk på lærerskolen sammen for 50 år siden. Hun peker på brudeparet og hvisker lurt. – Når de i dag feirer kjærligheten, er noen gode råd om ekteskap på sin plass.
– Vi er ikke helt uerfarne, for å si det sånn, sier Jon. – Kjærlighet rommer så mye. Kjærligheten er et felleskap der man er for hverandre, men det er viktig at vi gir hverandre rom og at vi tar vare på egen frihet.
– Man må være ærlig med seg selv, og gå inn i det med hele seg, med respekt og tillit, sier Mette.
– Vi er ikke helt uerfarne, for å si det sånn, sier Jon. – Kjærlighet rommer så mye. Kjærligheten er et felleskap der man er for hverandre, men det er viktig at vi gir hverandre rom og at vi tar vare på egen frihet.
– Man må være ærlig med seg selv, og gå inn i det med hele seg, med respekt og tillit, sier Mette.
Bare hjemmelaget mat
Med foreldre som driver vertshus, har matlaging vært en naturlig del av oppveksten til Thomas.
– Jeg spiser hva jeg vil, så lenge det er hjemmelaget. Kaker, is og alt er mye bedre når det er hjemmelaget, sier han.
Etter ulike perioder i livet med studier og andre jobber, har Thomas kommet tilbake til Værtshuset.
– Jeg gikk på kokkeskole i Irland på en gård der alle råvarer kom fra lokale bønder og fiskere. Prosessert mat er fy-fy!
